Alle vil bruke KI. Men hvem har egentlig kontrollen?

Kunstig intelligens har på kort tid gått fra å være et spennende eksperiment til å bli et arbeidsverktøy mange ansatte ikke vil være foruten. Språkmodeller brukes til alt fra tekstproduksjon og analyse til programmering, informasjonsinnhenting og automatisering av oppgaver. 

For virksomhetene åpner det store muligheter. Samtidig har utviklingen skapt en ny utfordring: Hvordan beholder man oversikten når stadig flere medarbeidere tar i bruk forskjellige KI-tjenester, med ulike prismodeller, brukervilkår og sikkerhetsmekanismer? 

Det er ikke nødvendigvis den enkelte KI-investeringen som skaper problemer. En medarbeider som bruker mye KI, kan også skape betydelig verdi for virksomheten. Utfordringen oppstår når ingen har full oversikt over hvem som bruker hvilke tjenester, hva bruken samlet koster, og om informasjonen som deles, er tilstrekkelig beskyttet. 

Joakim Valderhaug i Orange Business mener situasjonen er et resultat av at teknologien har utviklet seg raskere enn mange virksomheters etablerte prosesser. 

– Folk har tenkt at vi må henge med, og innkjøpsprosesser har gått for sakte, sier han. 

Dermed har ansatte og ledere i mange tilfeller funnet sine egne løsninger for å få tilgang til teknologien. 

Raske, desentraliserte initiativer kan være veldig effektivt på kort sikt. På mellomlang sikt kan det gjøre bruk vanskeligere å styre. I et lengre perspektiv blir det ofte ineffektivt og risikabelt.

Fenomenet omtales gjerne som skygge-KI: Ansatte benytter KI-tjenester som ikke nødvendigvis er godkjent, administrert eller fulgt opp gjennom virksomhetens etablerte IT-systemer. 

Det kan handle om individuelle abonnementer, tjenester betalt med firmakort eller løsninger som tas i bruk uten at IT-avdelingen kjenner til dem. Problemet er ikke at ansatte ønsker å jobbe smartere. Tvert imot er initiativet ofte drevet av et reelt behov for å effektivisere arbeidsoppgaver. Når hver avdeling eller medarbeider finner sin egen løsning, kan virksomheten miste oversikten over både kostnader og risiko. 

En KI-tjeneste kan ha fast månedspris. En annen kan være priset etter bruk. Noen verktøy er beregnet på enkeltpersoner, mens andre tilbyr egne bedriftsavtaler med andre vilkår for databehandling. Særlig viktig blir dette når ansatte begynner å bruke KI på interne dokumenter, kundeinformasjon eller annen sensitiv forretningsinformasjon. 

Valderhaug peker på at det kan være vesentlige forskjeller mellom vilkårene for individuelle abonnementer og bedriftsavtaler. 

For en virksomhet er det derfor ikke tilstrekkelig å vite at ansatte bruker kunstig intelligens. Den må også forstå hvilke data som behandles, hvem som har tilgang til dem, og hvilke avtaler som regulerer bruken. 

– Nå har kunder og leverandører forventning om kontroll. Det betyr kontroll på data, tilgang og kostnad, sier Valderhaug. 

Han mener virksomhetene er på vei inn i en ny fase, der eksperimentering med KI må følges av tydeligere krav til ansvarlighet og styring. 

Når stadig flere ansatte tar i bruk kunstig intelligens, er ikke utfordringen nødvendigvis at teknologien brukes for mye. Problemet oppstår når virksomheten mister oversikten over hvilke løsninger som benyttes, hva de koster, og hvilke data som behandles. For IT-avdelingen kan resultatet bli et fragmentert teknologilandskap, der ansatte og avdelinger har forskjellige abonnementer og ulike rammer for sikkerhet og tilgang. 

Hvordan kan virksomheten ta tilbake kontrollen uten samtidig å begrense produktiviteten og innovasjonen som gjør teknologien attraktiv? Ifølge Orange Business handler svaret om å samle KI-bruken innenfor et felles, administrert miljø. 

Det er tanken bak Live Intelligence, selskapets plattform for generativ kunstig intelligens. 

– Orange sitt svar på det er Live Intelligence, en plattform hvor du introduserer data governance, IT governance og cost governance over bruken din, i tillegg til at du får tilgang til modeller fra flere store populære aktører, sier Valderhaug. 

I stedet for at ansatte må finne, kjøpe og administrere sine egne KI-verktøy, kan virksomheten tilby tilgang til generativ KI gjennom en felles løsning. Live Intelligence er en  SaaS-applikasjon som gir ansatte mulighet til å bruke språkmodeller, generere innhold, få svar på spørsmål og automatisere oppgaver. 

Plattformen tilbyr blant annet dokumentdatabaser, forhåndskonfigurerte handlinger, samtalehistorikk og administrasjon av brukertilgang. 

Samtidig tilbyr Orange Business prispakker som blant annet tar utgangspunkt i antall brukere og behovet for dokumentlagring. Det gir virksomheten et mer forutsigbart grunnlag for å planlegge kostnadene enn en situasjon der KI-tjenester anskaffes og betales for hver for seg. Utviklingen har blitt omtalt som en “token-fest” hvor en forbruksbasert modell fører til høye kostnader for virksomheter.  

For mange virksomheter er økonomi et naturlig sted å begynne når KI-bruken skal settes i system. Når KI-verktøy anskaffes på tvers av avdelinger, kan kostnadsbildet bli fragmentert. Noen ansatte har faste abonnementer, mens andre bruker tjenester der kostnadene avhenger av hvor mye de benyttes. 

Samtidig er det ikke gitt at den rimeligste modellen alltid er det beste valget. En mer avansert språkmodell kan være dyrere i bruk, men likevel gi større verdi dersom den løser en oppgave raskere eller med bedre resultat. 

Derfor bør spørsmålet ikke bare være hvor mye virksomheten bruker på KI, men hva den får igjen for investeringen. Muligheten til å benytte flere språkmodeller kan gjøre det enklere å vurdere om en annen modell er mer hensiktsmessig for en bestemt oppgave. 

Kristoffersen trekker frem dette som en viktig fordel. 

– Hvis den ene viser seg å være ufordelaktig dyr, ja, så kan du bruke den andre, sier han. 

For virksomheter som ønsker å skalere KI-bruken, blir dette en viktig del av den økonomiske vurderingen. Målet er ikke nødvendigvis å redusere bruken av kunstig intelligens, men å sikre at investeringene er bevisste, forutsigbare og knyttet til reelle behov.

KI-markedet utvikler seg raskt. Nye modeller lanseres, mens priser og funksjonalitet stadig endres. Det som er den beste løsningen i dag, er derfor ikke nødvendigvis det beste valget i morgen.

Kristoffersen mener virksomheter bør unngå å gjøre seg for avhengige av én leverandør. Med Live Intelligence får de tilgang til flere språkmodeller gjennom én plattform, og kan velge teknologi ut fra oppgave, behov og kostnad.

– Hvis den ene viser seg å være ufordelaktig dyr, ja, så kan du bruke den andre, sier han.

Det gir også mulighet til å sammenligne svar fra ulike modeller. Forskjellige vurderinger kan synliggjøre mulige feil eller skjevheter som bør undersøkes nærmere. For virksomheten handler det om å bevare valgfriheten, fremfor å binde hele KI-strategien til én aktør.

For mange virksomheter ligger den største verdien i å gjøre egne dokumenter, rutiner og kunnskapsressurser lettere tilgjengelige. 

Live Intelligence omfatter funksjoner for dokumentdatabaser og KI-assistenter som kan støtte ansatte i arbeidet med virksomhetens informasjon. Ved hjelp av RAG, eller Retrieval Augmented Generation, kan en KI-løsning hente relevant informasjon fra tilknyttede dokumenter og bruke denne som grunnlag for svar. 

Det kan gjøre generativ KI mer nyttig i oppgaver der virksomhetens egne kunnskapsressurser er viktigere enn generell informasjon fra en språkmodell. 

Samtidig stiller denne typen bruk større krav til tilgangsstyring og sikkerhet. Når KI får tilgang til interne dokumenter, må virksomheten kunne vurdere hvilke informasjonskilder som skal være tilgjengelige, og hvem som skal kunne bruke dem. 

Det understreker hvorfor KI-innføring ikke bare er et spørsmål om teknologi, men også om organisering, ansvar og forvaltning.

For virksomheter som ønsker å lykkes med kunstig intelligens, er spørsmålet ikke lenger bare hvilke oppgaver teknologien kan løse. Det handler også om hvordan KI skal innføres, styres og videreutvikles på en måte som gir verdi over tid. 

Hvem skal ha tilgang? Hvilke data kan brukes? Hva koster løsningene? Og hvordan unngår virksomheten å gjøre seg unødvendig avhengig av én leverandør? 

Svarene vil variere fra virksomhet til virksomhet men behovet for oversikt, sikkerhet og fleksibilitet er felles. 

Det er her Orange Business ønsker å posisjonere Live Intelligence: Ikke som enda en KI-assistent som skal konkurrere med de etablerte språkmodellene, men som en plattform som gjør det enklere å ta teknologien i bruk på virksomhetens egne premisser. 

For fremtidens KI-strategi handler ikke nødvendigvis om å velge den beste språkmodellen én gang for alle. 

Den handler om å beholde kontrollen og valgfriheten – også når teknologien, markedet og virksomhetens behov endrer seg.